Historie og tradisjoner på La Réunion

  • © Bruno Tandrya / IRT

    © Bruno Tandrya / IRT

  • © Emmanuel Virin / IRT

    © Emmanuel Virin / IRT

  • © Emmanuel Virin / IRT

    © Emmanuel Virin / IRT

  • © Emmanuel Virin / IRT

    © Emmanuel Virin / IRT

Historie og tradisjoner på La Réunion la reunion fr

All aktiviteten rundt handelsstasjonen Compagnie des Indes og korsfarernes kneiper  gjør i 1642 denne vulkanøya som engang reiste seg midt i det Indiske hav til et sted hvor livet pulserer. 

Rørsukkeret er i hovedsak det man forbinder med øya Bourbon. Man finner det overalt.I Piton Saint-Leu kan man besøke Stella Matutina, et forhenværende sukkerraffineri, hvor man kan få innblikk i utviklingen av jordbruket på øya, som gjorde kolonifamiliene til kakser og slavene til fattige slitere.

I Saint Gilles-les-Hauts, på eiendommen Panon-Debassayns, finner man utstillinger som tar for seg historien om et helt dynasti, og på den annen side alt det forferdelige slavene måtte gjennomgå. I 1848  var det kommisæren for Republikken Sarda-Garriga som proklamerte at slaveriet skulle opphøre. Han ga friheten tilbake til to tredjedeler av befolkningen! Senere ble han ansatt som direktør for fengselet i Cayenne. Før slaveriet opphørte, hadde mange slaver (de såkalte ”noirs-marrons”) klart å rømme opp i det ulendte fjellet, og flere små landsbyer begynte å klore seg fast i de bratte skråningene. 


La Réunion er hovedsakelig katolsk, men hinduenes skikker og tradisjoner har også en stor plass i samfunnet. I Saint-André kan man i november oppleve lysfesten Diwali, hvor det er stor oppslutning fra de indiske og tamilske samfunnsgruppene, som kom til øya på et senere tidspunkt, fra India og Sri Lanka. På musikkfronten vil vi nevne Maloya, som er en type blues med røtter tilbake til slavenes tid. Denne tradisjonelle musikken er definert som en del av UNESCOs kulturarv. Når det gjelder Séga-musikken, hadde den sitt utspring i møtet mellom den europeiske og den afrikanske kulturen.