De store figurer av Frankrikes historien

  • Chambord-slottet

    © V. Treney - CRT Centre-Val de Loire

    Chambord-slottet

    © V. Treney - CRT Centre-Val de Loire

  • Catherine de Médicis hag og Chenonceau slottet

    © S. Sevrin - CRT Centre-Val de Loire

    Catherine de Médicis hag og Chenonceau slottet

    © S. Sevrin - CRT Centre-Val de Loire

  • Pompidou-senteret

    © Gilles Targat / CRT PIdF

    Pompidou-senteret

    © Gilles Targat / CRT PIdF

De store figurer av Frankrikes historien

Fransk historie er spekket med store menn og sterke kvinner, hvis legender lever videre. Vil du vite mer om Jeanne d'Arc, Ludvig XIV eller i nyere tid Georges Pompidou? Man kan gå i disse kjente personenes fotspor via de historiske naturstiene, slottene, parkene, museene og minnesmerkene.

 

Fra gallo-romansk tid til middelalderen

Vercingetorix ble født i ca. 80 f.Kr. i Auvergne og er den mest berømte galliske høvdingen. Han kjempet for å samle hele Gallia og seiret over Cæsar ved Gergovia i 52 f.Kr., før han til slutt led nederlag ved Alesia. Gjenopplev de galliske krigene på   MuseoParc Alésia i Bourgogne.

 

Karl I eller Karl den Store er kjent for å ha samlet det enorme vesteuropeiske keiserriket og innført et fritt og gratis skolesystem.  På naturstien "Charlemagne" i Poitou kan man besøke l’abbaye de Charroux (klosteret i Charroux), som er en av Frankrikes flotteste landsbyer, og beundre det åttekantede tårnet Tour Charlemagne. Kirken fikk enda større makt under Ludvig IX den Hellige, som i 1248 bestemte å oppføre slottskapellet Sainte-Chapelle på Île de la Cité til de hellige relikvier han hadde fått tak i.

 

Ca. 200 år senere, i 1425, åpenbarte erkeengelen Mikael seg for en ung bondepike fra Lorraine og ba henne om å få tronarvingen kronet i Reims og "jage engelskmennene ut av Frankrike".  Den viljesterke Jeanne d'Arc sluttet seg til Karl VII i Chinon i 1429, og dette legendariske møtet skulle føre til en drastisk vending i Hundreårskrigen. Hør om Jeanne d'Arcs liv og levnet fra Domrémy til bålet i Rouen på den kongelige festningen i Chinon, forteresse royale de Chinon.


Fra renessansen til den franske revolusjon

Frans I ble konge av Frankrike i 1515. Hans symbol var en salamander, som man finner igjen i tak og vegger på Chambord-slottet i Loiredalen. Etter seier over milaneserne ved Marignan regjerte han over et mektig rike, og det var under ham at Jacques Cartier seilte ut for å utforske elven Saint-Laurent i Québec, og at fransk erstattet latin som språk for forvaltningen.

I 1533 giftet hans nest eldste sønn Henrik seg med Katarina Medici, som dermed ble dronning.  Moren til Karl IX elsket luksus og fester som en ekte renessansedronning, og sammen med sin manns elskerinne Diane de Poitiers var hun med på å utforme de franske hagene ved Chenonceau-slottet. Under religionskrigene søkte hun å samle folket, men det var først under Henrik IV av Navarra at det igjen ble fred i Frankrike.

Henrik IV ble født på slottet i Pau, som i dag huser et nasjonalmuseum til minne om den folkekjære kongen. Her kan man blant annet se det berømte skilpaddeskallet som skal ha fungert som hans vugge.  Henrik IV ble myrdet av Ravaillac i 1610 og er stamfar til kongeslekten Bourbon. Under ham utviklet kongemakten seg i en eneveldig retning, som kulminerte med hans barnebarn Ludvig XIV.

Solkongen regjerte i 72 år, og for å symbolisere eneveldets makt lot han bygge Versailles-slottet og parken, som er tegnet av Le Nôtre. Han satt i gang reformer for å sentralisere administrasjonen og beskyttet kunst og litteratur ved å invitere kunstnere og forfattere til hoffet (Le Brun, Racine, Molière osv.).

 

100 år senere ankom Ludvig XVIs dronning Marie-Antoinette til Versailles og forelsket seg i slottet. Dronningen elsket å more seg og arrangerte mange teaterforestillinger og store ball. Hun tilbragte mye av sin tid på Petit Trianon, som var en gave fra kongen, og i det idylliske landsbyen Hameau, som ble oppført spesielt til henne. Marie-Antoinette ble halshugd i 1793 under den franske revolusjon, og hennes jordiske rester ble stedt til hvile i den kongelige krypten under kirken Saint-Denis i 1815.

 

Det 19. århundret og de to keiserrikene

"Han hersket over Europa med sine storslåtte visjoner." Slik hyllet Victor Hugo keiser Napoleon i sin tale da han ble tatt opp i Det Franske Akademiet. Napoleon Bonaparte ble født i Ajaccio på Korsika og kronet som keiser av Frankrike 2. desember 1804. Hans regjeringstid er preget av en lang rekke kriger, noe flere gatenavn i Paris vitner om (Iéna, Eylau, Friedland osv.). Napoleon abdiserte i 1814 etter nederlaget under felttoget i Russland. Han ble sendt i eksil på øya Elba, men flyktet og reiste til Paris for å gjenvinne tronen. Vandreruten «  la route Napoléon » følger den strekningen keiseren tilbakela i 1815, mellom Golfe-Juan på Rivieraen og Grenoble i Alpene.

Etter Restaurasjonen, Julikongedømmet og opprettelsen av Den andre republikk ble Napoleons nevø Louis-Napoléon valgt til president etter alminnelig valgrett. Napoleon III, som ble kronet til keiser etter et statskupp i 1852, bidro til Frankrikes økonomiske og industrielle utvikling, blant annet takket være jernbanen. Mens baron Haussmann forandret Paris til en moderne hovedstad, gravde Ferdinand de Lesseps Suez-kanalen i Egypt.

 

Den femte republikk i det 20. århundret

General de Gaulle står som et symbol på motstandsbevegelsen under 2. verdenskrig og grunnleggelsen av Den femte republikk, og han skulle komme til å inkarnere de franske verdiene for flere generasjoner franskmenn.  Mémorial Charles de Gaulle, som ble innviet i 2008 i Colombey-les-deux-églises, er både et minnesmerke for generalen og for de store begivenhetene i det 20. århundret.

Da han gikk av som president i 1969, ble Georges Pompidou den nye beboeren i Elysée-palasset. Hans presidenttid markerte slutten på de gylne årene (1945-1975) før den første oljekrisen. Under en pressekonferanse begynte Pompidou en beskrivelse av Frankrike med disse ordene: "Gastronomi … Folies Bergères … mote …" Han gjorde en pause, før han fortsatte med: "Det er alt." Landet var gjenstand for en industriell revolusjon. Det ble starten på de store prosjektene Airbus, Ariane og Concorde. Presidenten var kunstelsker og ønsket å opprette en kulturell institusjon som skulle ivareta kreativitet og moderne kunst. Det førte i 1977 til innvielsen av Pompidou-senteret, som fortsatt er et viktig eksempel på det 20. århundrets bygningskunst.

 

Under François Mitterrands to 7-års presidentperioder ble også kulturen satt i høysetet med Musikkdagen ("fête de la musique") 21. juni hvert år samt flere store institusjoner i Paris, som f.eks. la Géode au parc de la Villette, Orsay-museet, Institut du Monde Arabe, Grand Louvre, Bastille-operaen og Bibliothèque Nationale de France (i dag omdøpt til Bibliothèque François Mitterrand). Han fremmet dessuten moderne arkitektur gjennom byggingen av den nye triumfbuen i La Défense og glasspyramiden ved Louvre.

 

 

 

Related videos

 
 

Sponsored videos