Den 6. juni 2019 markeres 75-års jubileet for D-dagen i Normandie. Invasjonen var en av de største militære operasjonene som noensinne har blitt gjennomført. Den var preget av både storhet, dumhet og oppofrelse. De mange tusen korsene på Normandies utallige kirkegårder vitner om den brutale sannheten; nemlig at D-dagen først og fremst kostet tusener og tusener av unge soldaters liv. I dag er de fleste krigsveteraner fra den gang gravlagt, men markeringen av 75-års jubileet er fremdeles ytterst aktuell. For å forstå dens fulle betydning, tok vi en prat med ekspert Torsten Granov som har tatt turen til Normandie utallige ganger.
Vi startet med å spørre Torsten hvorfor det egentlig heter D-dagen:
”D-dagen er en militærbetegnelse for planleggingen av en operasjon hvor D-dagen er den dagen selve operasjonen finner sted.”
Hva er den beste grunnen til å reise til Normandie i D-dagens fotspor?
”Hvis man interesserer seg for D-dagen, er Normandie et svært interessant sted. Til dem som ønsker å ta den turen, er mitt beste råd å planlegge turen på et annet tidspunkt enn nettopp 6. juni 2019. På 75-års jubileet vil mellom 25 og 50 statsoverhoder fra hele verden nemlig besøke Normandie og sikkerhetsforanstaltningene vil være av enorme dimensjoner! Det vil være avsperringer og sikkerhetskontroller overalt og det vil ikke være mulig å kjøre rundt i egen bil. Seremoniene kan bare ses på storskjerm av vanlige folk. Som turist vil man derfor ikke få det fulle utbyttet av turen til Normandie på akkurat denne dagen.”
Hvorfor skal man egentlig reise dit og hvor bør man dra?
”Omaha Beach og Utah Beach er begge veldig interessante å besøke. På Omaha Beach kan man stå på skrenten foran stranden hvor tyskerne den 6. juni 1944, satt klare med maskingevær og kanoner. Når det er fjære, kan man lett forestille seg hvordan det var tidlig om morgenen, da klappbroen gikk ned fra landgangsbåtene og de alliertes soldater skulle gå den 800 meter lange veien inn over stranden. Under angrepet falt over 2000 amerikanere på Omaha Beach.
Museet Omaha Beach Museum (ekstern link) på selve stranden er fantastisk. Her kan man bl.a. gå i dybden i historien om Bedford Boys. Amerikanerne hadde den tradisjonen at de utskrev militærenheter i bestemte geografiske områder. Alle de unge mennene fra den lille byen Bedford, Virginia var i samme enhet. De var noen av de første som gikk i land, noe som førte til et enormt høyt antall falne. Av byens rundt regnet 3000 innbyggere, falt 23 av dens unge menn. Etter det, endret man måten enhetene ble satt sammen på i USA, nettopp fordi den lille byen nesten mistet alle sine unge menn.
For å få det fulle utbyttet av besøket i Normandie, bør man ha litt kjennskap til historien, eller reise sammen med noen som kjenner til den. Ellers kan det virke som en hvilken som helst gresslette man står på. Man bør være klar over at det var nettopp her på denne sletten at kampene fant sted. Hvorfor man bør ta denne turen? Jo, fordi man kan stå på akkurat den sletten, stranden eller det stedet i landsbyen Sainte-Mère-Église, hvor huset brant og fallskjermsoldatene ble hengende fast i kirketårnet.”
Kan du fortelle om din personlige interesse og fascinasjon for D-dagen?
”En fascinasjon er nok at det er den største militære operasjonen som noen gang har blitt gjennomført. På de alliertes side er det mist én million menn involvert. Se for deg alt materiell, telt, barakker, mat og ammunisjon som skal samles! Det er derfor ikke så rart at D-dagen og kampene i Normandie fremdeles er gjenstand for massiv eksponering. Hvert eneste år gis det ut nye bøker, for ikke å glemme alle tv-serien og filmene: Band of Brothers (på norsk ”Kamerater i krig”), Saving Private Ryen og Den lengste dagen.
Det finnes et vell av gode historier om D-dagen: F.eks. skjøt Michael Wittmann fra den tyske stridsvognen på noen ganske korte minutter hele 25 engelske panserkjøretøy i filler. Hvordan kunne det la seg gjøre?”
Men det er også en veldig skremmende historie… tror du at det er nettopp dette som virker fascinerende?
”Ja, for det handler om liv og død, om feighet og helter. Det handler om mennesker som begår ubegripelige grusomme handlinger, men også om de som utviser et enormt heltemot.”
Men tror du det var noen helter?
”ja, selvfølgelig var det det. Det var folk som satte livet sitt på spill på Omaha Beach. De var helter.”
Hvorfor det?
"Fordi på Omaha Beach dreide det seg om amerikanere, som i virkeligheten ikke hadde så mange aksjer i den europeiske konflikten. Det var bondesønnen fra Idaho eller sønnen til kioskeieren fra Brooklyn. Hva hadde de egentlig å gjøre der? Likevel ble de sendt av sted og det var stor støtte til krigen blant den amerikanske befolkningen. Og tenk litt over det faktum, at det var andre gang på ca. 20 år at amerikanerne sender sin unge generasjon til Europa for å rake kastanjene ut av ilden hos europeerne som ikke klarer å holde fred. Det er da ganske fantastisk!
Jeg tror det betyr mye for dem som tar turen til Normandie, å se de godt og vel 9000 korsene på kirkegården bak Omaha Beach. Mitt inntrykk er at mange føler en forpliktelse til å oppsøke stedet, at det er en måte å uttrykke sin takknemlighet på. Så finnes det også en annen side, den mer følelsesladede.”
Hvorfor markeres D-dagens 75-års jubileum og på hvilken måte er D-dagen aktuell i dag?
”Gjennom tiden har den slags markeringer vært til ære for krigsveteranene, men etter som tiden går, er det snart ingen av dem igjen. De som fremdeles er i live, er nå rundt 90 år gamle, og kanskje er det 3 av dem som kommer til Utah Beach. Bare for 20 år siden, var de adskillig flere... Hvis man vil ha noen av dem som deltok i operasjonen med på D-dagen, er det nok en av de siste mulighetene nå. Enkelte steder blir 75-års jubileet en slags siste feiring.”
Vil det ikke bli noen markering av 100-året for D-dagen?
”Jo, det gjør det sikkert likevel, for det ligger også økonomiske og politiske interesser i dette. D-dagen blir også brukt til å markere samholdet mellom Europa og USA. Men for meg, henger feiringen nok også sammen med en fascinasjon for dem som kjempet. Mange døde eller gjorde en stor og heltemodig innsats.”
Når vi nå snakker om de falne, hvilke kirkegårder anbefaler du å besøke?
”Man bør besøke den amerikanske kirkegården på Omaha Beach, samt amerikanske Saint-James (ekstern link) som ligger på grensen mellom Normandie og Bretagne. Den er litt vanskelig å finne, men hvis man vil se Mont-Saint-Michel, så er den like i nærheten. Det finnes også tyske kirkegårder, deriblant La Campe i Normandie som absolutt er verdt et besøk. Her finner man Michael Wittmanns grav.
Tyskere, engelskmenn og canadiere har den tradisjonen at de begraver sine soldater der de falt. Amerikanerne derimot, kan be om å få de falne hjem for å begrave dem der de hører hjemme i USA. På Omaha Beach er det over 9000 kors og på kirkegården i Saint-James 3500. Men det totale antallet falne amerikanere i Normandie var 28000.”
Hva er det som er så fascinerende med kirkegårdene?
”Det er et godt spørsmål... Det er vel fordi kirkegårdene gir en fornemmelse av omfanget. Omfanget av sorgen og den innflytelse krigen hadde på dem som satt hjemme. Tapet. Når du står foran den amerikanske eller tyske kirkegården, og ser på alle disse korsene, tenker man uunngåelig at de alle sammen representerer en elsket bror, far eller sønn.
I tillegg er det også opplevelsen av å finne en person man har hørt om, f.eks. Wittmann eller en av karakterene fra Band of Brothers. På kirkegården i Colleville hviler f.eks. Quentin Roosevelt, sønnen til den første amerikanske presidenten. Han meldte seg som frivillig flyver under 1. verdenskrig og ble skutt ned i 1918. Broren hans, Theodore Roosevelt, gikk i land på Utah Beach om morgenen 6. juni 1944. Han var nesten 60 år gammel og en ekte amerikansk helt. De kom i land på et litt uheldig sted og hans nestkommanderende spurte derfor ”Hva oberst, vi har kommet i land to kilometer fra det stedet vi skulle ha vært. Skal vi gå opp stranden?”. Men Theodore Roosevelt svarte: ”No, I think I’ll start the war right here.” Han døde senere i løpet av sommeren 1945 av et hjerteattakk og ligger begravet ved siden av sin storebror på kirkegården i Colleville.”
Hvilke museer om D-dagen kan du anbefale?
”Memorial de la Paix (ekstern link) i Caen er nok det museet som gir det aller beste overblikket. Museet har blitt utvidet et par ganger, men det har ikke blitt noe bedre av den grunn. Jeg anbefaler derfor å besøke den delen som handler om opptakten til krigen og om selve krigen og invasjonen.
Generelt sett er de museene som konsentrerer seg om én ting de beste. F.eks. er museet i Sainte-Mère-Église (ekstern link) som konsentrerer seg om airborns, dvs. de som kom med fallskjerm, landet i glidefly osv., veldig bra.
Museene på Omaha Beach (ekstern link) og Utah Beach (ekstern link) er også et besøk verdt. Museet på Utah Beach har også en liten dansk utstilling.”
I tillegg til sin interesse for historie har også Torsten Granov et lidenskapelig forhold til det franske kjøkken, og i særlig grad til trøfler og Provences kokekunst. Det har resultert i to kokebøker; ”En bog om trøfler”, samt en kokebok med oppskrifter fra Provence. Vi ville selvfølgelig vite litt mer om Torstens gourmet-lidenskap:
Fransk favorittrett med trøfler?
”I en brouillade kommer trøffelen best til sin rett. Basalt sett består retten av egg, som piskes sammen med masse smør, salt og pepper før trøffelen rives i. Blandingen kan med fordel stå natten over. Det som skjer er at fettet i smøret og eggeplommene tiltrekker seg de aromatiske smaksstoffene i trøffelen. Man må være ytterst påpasselig, for trøfler mister smaken hvis de varmes opp mer enn 70-80 grader. Som man sier på fransk: la brouillade venter ikke på gjestene, det er gjestene som venter på la brouillade. Herligheten serveres på rykende varme tallerkener og med godt brød, salt og pepper får du en total trøffelopplevelse. Da vet du hvordan trøfler skal smake!"
Det beste stedet å finne trøfler i Frankrike?
”Luberon-fjellene gjemmer på de mest aromatiske trøflene jeg noensinne har smakt.”
Crêpes fra Bretagne eller camembert fra Normandie?
”Fylte crêpes.”
Vin fra Bordeaux eller Bourgogne?
”Bourgogne, Pinot-Noir.”
Kulturreise til Nomandie eller Carcasonne?
”Mitt opprinnelige spesialfelt handlet om middelalderromaner og derfor ville jeg nok velge Carcassonne. Normandie har jeg besøkt ved mange anledninger.”
